• Roy Nordli

Daglig leder i gravemaskinfirma måtte i fengsel - undersøkte ikke hovedentreprenørens tillatelser.


Ny høyesterettsdom fra 26.juni 2020 utvider ansvarsgrunnlaget etter aksjeloven § 17-1for styret og daglig leder mht. kontrollansvaret i maskinentreprenør/gravemaskinselskap som i egenskap av underentreprenør har påtatt seg arbeid for hovedentreprenøren.


Styret et har lovfestet forvaltningsansvar og tilsynsansvar


Styrets ansvar er som kjent nærmere regulert i aksjeloven, og omfatter både et forvaltningsansvar og tilsynsansvar.


Styrets forvaltningsansvar fremgår av aksjeloven § 6-12,hvor det fremgår at:

(1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styrets tilsynsansvar fremgår av aksjeloven § 6-13, hvor det fremgår at:


(1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.


Styrets tilsynsansvar innebærer at de skal kontrollere og følge opp at selskapet ikke bryter noen regler eller lover, herunder reglene i straffeloven.


Daglig leders ansvar fremgår av aksjeloven § 6-14 hvor det fremgår at:


(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelse.


Styret og daglig leder i et akseselskap kan bli holdt ansvarlig for ethvert lovbrudd i selskapet. Ansvaret omfatter normalt ikke at man skal kontrollere om kunden overholder lover og forskrifter, slik man har innført ifm. krav til revisjon av kunder og leverandører i ISO 9001:2015 Ledelsessystem for kvalitet.


Høyesterett har imidlertid i ny dom utvidet ansvaret for daglig leder i underentreprenørvirksomheter dersom man ikke foretar tilstrekkelig kontroll av at tiltakshaver har nødvedigge offentlige tillatelser til å gjennomføre graving på eiendommen, herunder undersøke hva de ansatte kjente til hos underentreprenøren - her PS Anlegg AS.


Kort om saken


Den konkrete saken var at eieren av en eiendom som ligger i 100-metersbeltet langs sjøen, hadde søkt og fått godkjent bygging av ny hytte med kjeller. Etter at søknaden var godkjent, ble det uten søknad og godkjennelse sprengt og gravd ut større kjeller, anlagt underjordisk passasje mellom hytta og et anneks, opparbeidet en voll mot tilstøtende grusvei, anlagt vei og satt opp en bom. Noen år senere ble det anlagt tennisbane, også denne uten søknad til og godkjennelse fra bygningsmyndighetene.


Straffebestemmelsen i plan- og bygningsloven§ 32-8, samt § 32-9 som rammer vesentlige overtredelser av plan- og bygningsloven, og rammer den som er ansvarlig tiltakshaver, som her hyttebygger eller en hovedentreprenør.


Høyesterett har tatt stilling til om underentreprenøren kan straffes for hoved-entreprenørens brudd på plan- og bygningsloven iht. § 32-8, § 32-9.


Saken reiste spørsmål om en underentreprenørs straffansvar for brudd på plan- og bygningsloven, og er følgelig en viktig prinsippavgjørelse da slikt ansvar ikke tidligere er idømt.


Høyesterett uttalte at underentreprenøren, for å komme i ansvar, må ha en særlig oppfordring til å undersøke om nødvendige tillatelser er gitt.


Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at ansatte hos underentreprenøren PS Anlegg AS hadde handlet grovt uaktsomt, og daglig leder ble idømt hard fengselstraff for forholdet.


Dommen utvider vesentlig en underentreprenørs strafferettslige ansvar for brudd på plan- og bygningsloven, som i utg. punktet tiltakshaver og ansvarshavende er ansvarlig for. Slik vi ser det så ble daglig leder straffedømt på objektivt grunnlag, dvs. uten at han hadde handlet utaksomt; det var de ansatte som hadde handlet grov uaktsomt jf. Høyesterett, og som derved har utvist skyld.


Høyesteretts avgjørelse har derved slik vi ser det utvidet ansvart for daglig leder i en entreprenørvirksomhet tilsvarende det objektive arbeidsgiveransvaret iht. skadeserstatningsloven for de ansattes handlinger.


Bakgrunn for den konkrete entreprisen og underentreprenøren:


Grimstad kommune ga 20. januar 2009 dispensasjon fra forbudet mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen og rammetillatelse for det omsøkte tiltaket.


Teknisk utvalg forutsatte at «det ikke sprenges mer enn nødvendig for kjellerløsning». I 2009 kjøpte A en parsell på cirka 3,3 dekar som grenset til hennes eiendom. Også denneligger i 100-metersbeltet.


I søknaden om fradeling ble det opplyst at området ville ligge brakk etter fradelingen, og at delingen ikke ville medføre merkbare konsekvenser med hensyn til natur eller landskap. Kommunen la denne opplysningen til grunn da denga tillatelse og uttalte i vedtaket at «[o]mrådet vil fremdeles være tilgjengelig for allmennheten og ligge brakk som det gjør i dag.»


A søkte konsesjon for erverv av parsellen 24. august 2010. Også her er det fremhevet at den ligger brakk, og at det ikke er planlagt endring av «dagens bruk».


Hemato Eiendom AS fikk oppdraget med rivning og oppføring av ny hytte. Selskapet var ansvarlig utførende og kontrollerende for hele tiltaket.


B er daglig leder i Hemato Eiendom AS.


PS Anlegg AS blir engasjert som underleverandør:


Høsten 2011 ble PS Anlegg AS engasjert som underleverandør for å utføre rive-og grunnarbeider.


Igangsettingstillatelse basert på rammetillatelsen ble gitt 26. oktober 2011


Den 10. november 2011 hadde A(tiltakshaver), B (daglig leder i Hemato eiendom) og C fra BGM Arkitekter AS et møte om byggeprosjektet. Bakgrunnen var blant annet at A ønsket større kjeller og underjordisk passasje mellom hytten og annekset. Det ble på bakgrunn av dette laget nye tegninger med kjellerrom som har samme areal som hyttens hovedetasje, og som blant annet inneholder kjellerstue, to baderom og et soverom i tillegg til trimrom og bod.


Grunnarbeidene begynte i august 2012. I forbindelse med arbeidene ble overskuddsmasse brukt til å lage en lengre voll mot en tilgrensende grusvei. Det ble også anlagt vei inn mot hytten og oppført en bom. Det var ikke søkt om tillatelse til noen av disse tiltakene


Den 7. november 2012 søkte BGM Arkitekter om endringstillatelse for hytten.


Søknadsblanketten er signert av A (tiltakshaver) .


Søknaden gjaldt primært utforming av taket. Kommunen godkjente de omsøkte endringene 22. november 2012.


Hverken søknaden eller vedlagte tegninger omfattet de nye planene for kjelleren, selv om de avvek fra rammetillatelsen.


Det ble heller ikke søkt eller opplyst om den planlagte passasjen til annekset. Hytten ble deretter oppført. For å få plass til større kjeller med ny romløsning, ble det sprengt dypere enn det som ville vært nødvendig i henhold til rammetillatelsen og igangsettingstillatelsen.


Det ble også gravd ut passasje til annekset. BGM Arkitekter sendte 28. juni 2013 ferdigmelding til kommunen. Heller ikke nå ble det opplystom endringene i forhold til godkjent søknad. Kommunen ga ferdigattest 2. juli 2013. Høsten 2014 og våren 2015 igangsatte A et arbeid med etablering av aktivitetsbane/tennisbane på den parsellen som var kjøpt i 2009

Hun tok i den forbindelse kontakt med Hemato Eiendom, som igjen kontaktet BGM Arkitekter og PS Anlegg. PS Anleggs pristilbudpå grunnarbeidene var 231 000 kroner uten tillegg av merverdiavgif


Tiltakshaver A henvendte seg til kommunen med spørsmål om det var søknadspliktig å etablere aktivitetsplass med kunstgress.


Saksbehandleren svarte at det isolert sett, og under visse forutsetninger, ikke var søknadspliktig å erstatte overflaten i marken med kunstgress, men uttalte samtidig at terrenginngrep er søknadspliktig. Tennisbanen ble anlagt i juni og juli 2016 ved at et område på cirka 500 kvadratmeter ble planert og pukket, og deretter påstøpt en cirka 15 cm tykk betongsåle, før det ble lagt et såkalt hardcourtdekke på betongen.


Etter tips om tennisbanen, ble det igangsatt omfattende etterforskning, og Økokrim foretok ransaking på eiendommen 16.mars 2017. Under etterforskningen ble det oppdaget at hytten ikke var oppført i overenstemmelse med godkjente søknader.


Økokrim tar ut tiltale mot både tiltakshaver (A) og daglig leder i BGM Arkitekter (B).


Statsadvokatene ved Økokrim reiste 14. februar 2018 tiltale mot A og B for overtredelse av plan-og bygningsloven § 32-9 første ledd jf.tredje ledd, jf. § 32-8 bokstav b, HR-2020-1353-A, (sak nr. 19-158426STR-HRET) jf. § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav a, jf.bokstav k, jf. bokstav l, jf. § 1-8.


Tiltalen mot B gjelder de samme forholdene og overtredelse av de samme bestemmelsene, men er knyttet til hans rolle «som daglig leder i Hemato Eiendom AS, på vegne av tiltakshaver A»


Undereprenøren - PS Anlegg AS ilegges samtidig forelegg med foretaksstraff


Det ble videre 14. og 15. februar samme år utferdiget forelegg med foretaksstraff, jf.straffeloven 1902 § 48 a og straffeloven § 27 mot Hemato Eiendom og PS Anlegg samt forelegg etter straffeloven 1902 § 48 a mot BGM Arkitekte


Post I og II i forelegget mot PS Anlegg svarer til henholdsvis post a og post b i tiltalene mot A og B, men er knyttet til at ansatte i selskapet, på vegne av tiltakshaver A og som underleverandør for Hemato Eiendom AS, utførte de beskrevne tiltaken.


Ved Aust-Agder tingretts dom 26. oktober 2018 ble A og B dømt etter tiltalen til fengsel i 45 dager. Frihetsstraffen ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Hver av dem ble videre dømt til en bot på 100 000 kroner.


Også underentreprenøren PS anlegg AS ble dømt


PS Anlegg ble dømt etter post II itiltalen til en bot på 100 000 kroner samt inndragning av 100 000 kroner. Selskapet ble frifunnet for tiltalen i forelegget post


Saken ble anket til lagmannsretten, som den 16. september 2019 avsa slik domssutning mht. underentreprenøren PS Anlegg:


PS Anlegg AS dømmes for en overtredelser av plan-og bygningsloven §32-9 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 32-8 bokstav b, jf. § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav a, jf. bokstav k, jf. bokstav l, jf. § 1-8, jf.straffeloven 1902 § 48a /straffeloven 2005 § 27, samt det forhold selskapet endelig er dømt for i tingretten, til bot stor 200000 –tohundretusen –kroner. Straffeloven 1902 § 62 første ledd og straffeloven 2005 § 79 bokstav a gis anvendelse.



PS Anlegg AS anket dommen til Høyesterett


Fra premsissene til Høyesterett:


Paragraf 20-2 oppstiller krav om søknadspliktfor tiltak som er nevnt i § 20-1. Tiltalebeslutningene mot de ankende parter viser til § 20-1 første ledd bokstav a, som blant annet omfatter oppføring av bygning, bokstav k om vesentlig terrenginngrep og bokstav l, som gjelder anlegg av vei


I lys av de ankende parters roller i saken nevner jeg at den person tiltaket utføres på vegne av –tiltakshaveren–er ansvarlig for at tiltakene utføres i samsvar med loven, se § 23-1, jf.§ 23-2.


Loven stiller videre krav om ansvarsrett for foretak som står for søknad, prosjektering og utførelse av tiltakene, se § 20-3.


Om bakgrunnen for disse reglene viser jeg til HR-2020-312-A avsnitt 47 følgende. Foretak med ansvarsrett har ansvar overfor bygningsmyndighetene for at lovens krav er oppfylt, jf. § 23-3 andre ledd.


Etter § 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov.


Den aktuelle straffebestemmelsen er Plan- og bygningsloven § 32-8 og 32-9:


§ 32-8.Overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt:

a) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller i strid med vilkårene i tillatelse

b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov

c)ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser om dette gitt i eller i medhold av denne lov, og gitte tillatelser



§ 32-9.Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt opptrer som nevnt i § 32-8 første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år dersom overtredelsen er vesentlig.


Høyesterett drøfter først om vesentlighetskravet var oppfylt, som er vilkår for straffansvar.


Fra Høyesteretts premisser:


Den som forsettlig eller grovt uaktsomt opptrer som nevnt i § 32-8 første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år dersom overtredelsen er vesentlig.


PS Anlegg anførte blant annet at:


Selskapet har anført at forholdene i forelegget post I om sprenging og grunnarbeid til hytten, anleggelse av voll og underjordisk gang med videre ikke oppfyller vesentlighetskravet i § 32-9 første ledd. Jeg er ikke enig.


De arbeidene PS Anlegg utførte, var sprengnings-og gravearbeider i strandsonen samt anleggelse av en voll som begrenset allmennhetens tilgang og utnyttelse av et ikke ubetydelig område.


Høyesterett kom frem til at vesentlighetskriteriet var oppfylt.


Tiltalebeslutningen mot underentreprenør PS Anlegg AS iht. § 32-8, b


Tiltalebeslutningene mot PS anlegg viser til alternativet i § 32-8 første ledd bokstav b, som blant annet retter seg mot den som utfører eller lar utføre tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter plan-og bygningsloven.


Fra Høyesteretts drøftelse av det rettslige utgangspunktet for tiltalen mot PS Anlegg AS


Det rettslige utgangspunktet er klart: PS Anlegg har utført arbeider som rammes av § 32-9 jf. § 32-8 første ledd bokstav b.


Som underleverandør uten ansvarsrett i prosjektet hadde imidlertid selskapet ikke et selvstendig ansvar overfor bygningsmyndighetene for overholdelse av lovens bestemmelser.


Dette ansvaret lå, som jeg har redegjort for tidligere, hos Hemato Eiendom, som var ansvarlig utførende, jf. § 23-3 jf. § 23-7.


Det fremgår av §23-3 annet ledd at det ansvarlige foretakets ansvar også omfatter underleverandørers utførelse og prosjektering, med mindre disse selv har ansvarsrett for arbeidet.


Ved aktsomhetsvurderingen er det også relevant å se hen til at Hemato Eiendom hadde det kontraktsrettslige ansvaret for å skaffe nødvendige offentlige tillatelser, jf. prinsippet i NS8415:2008 Norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge-og anleggsarbeider, punkt 19.6.


Etter mitt syn må en undersøkelsesplikt for underentreprenøren bygge på at det foreligger omstendigheter som gir en særlig oppfordring til å undersøke om nødvendige tillatelser er gitt.
En generell undersøkelsesplikt vil legge for store byrder på underentreprenøren og er ikke i samsvar med plan-og bygningslovens ansvarsregulering.
Hvilke omstendigheter som kan gi underentreprenøren berettiget grunn til å tvile på om nødvendige tillatelser foreligger, og hvor langt undersøkelsesplikten rekker, må vurderes konkret, men illustreres av situasjonen i vår sak:
Lagmannsretten fant det bevist at ansatte i selskapet var klar over at det var gitt rammetillatelse i 2009 og igangsettingstillatelse i oktober 2011 og hva disse tillatelsene gikk ut på.
Det fremgår av lagmannsrettens dom at BGM Arkitekter ba PS Anlegg om ny pris for ekstra grunnarbeider, som følge av at det ble prosjektert med full kjeller og passasje mellom hytte og anneks
Dette skjedde altså knapt en måned etter at igangsettingstillatelsen var gitt, og ga etter mitt syn PS Anlegg en særlig oppfordring til å avklare om kommunen hadde gitt endringstillatelse.
Lagmannsretten syn var at dette:«... meget enkelt [kunne] ha vært gjort ved en henvendelse til hovedentreprenøren Hemato, som PSA hadde nær forretningsforbindelse med.
Det minste man må kunne kreve i en slik situasjon er at selskapet retter en formell forespørsel til Hemato, og får et svar.
Jeg er enig i denne vurderingen
I alle fall når arbeidene med kjelleren, passasjen og vollen sees i sammenheng, mener jeg at selskapets handlemåte var svært klanderverdig, og at de som opptrådte på vegne av selskapet var sterkt å bebreide for at arbeidene ble utført uten nødvendig tillatelse. Kravet til grov uaktsomhet er med det oppfylt.

Daglig leder i PS Anlegg AS fikk lang fengselstraff


Daglig leder i undereprenøren, PS Anlegg AS, ble dømt for overtredelse av plan- og bygningsloven § 32-9 første ledd, jf. § 32-8 bokstav b, jf. § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav a, jf. bokstav k, jf. bokstav i, jf. § 1-8 til fengsel i 45 dager.


Oppsummering


Slik vi ser det, har Høyesterett innført ny regel om objektivt ansvar for daglig leder i et entreprenørfirma som påtar seg underentrepriser for en hovedentreprenør, tilsvarende det objektive arbeidsgiveransvaret for arbeidsgivere iht. skadeserstatningsloven.


Dersom en underentreprenør påtar seg arbeid for en hovedentreprenør, evt. for en tiltakshaver, plikter man å undersøke og dokumentere om de ansatte, som skal utføre gravearbeidene, er kjent med forhold som tilsier at hovedentreprenøren ikke har godkenning fra kommunen iht. plan- og byggningsloven, evt. om tiltakshaver har forklart noe rundt dette.


Det er vesentlig at de ansatte har blitt oppfordret til å uttale seg om dette, og signert under på et papir hvor det fremgår om det er forhold som tilsier eller ikke tilsier at tiltaket er godkjent.


Dersom noen av de ansattte hos underentreprenøren mistenker at hovedentreprenøren ikke har fått nødvendig tillatelse, så kan det utløse straffansvar for daglig leder dersom forholdet er grovt.


Dersom graving skjer i strandsonen, som i denne saken, skal det lite til før forholdet anses som grovt.


Dersom det har vært gitt en endring av en rammetillatelse, og underentreprenøren er kjent med at det er gitt en endring, må man sørge for å sende en henvendelse til hovedentreprenøren for å få dokumentert dennes endring av rammetillatelsen. Unnlatelse vil ut i fra Høyesterettsdommen kunne medføre at daglig leder blir straffet for de ansattes uaktsomhet dersom de hadde kunnskap eller mistanke om at nødvendige tillatelser ikke forelå, evt. at endringer i rammetillatelsen ikke omfattet det konkrete arbeidet som underentreprenøren iht. avtale med hovedentreprenøren har påtatt seg.


Høyesterettsdommen utvider følgelig ansvaret for daglig leder i spesielt entreprenørbransjen, og er en utvidelse av ansvaret som kan sees i sammenheng med eks. Metallco dommen, som også utvidet ansvaret for daglig leder, men i en i industrivirksomhet.


Dersom daglig leder svikter mht. dokumentasjon, eller ikke gjennomfører kontrolltiltak før arbeidet påbegynnes, vil følgelig selskapet risikere å gå konkurs når daglig leder risikerer 45 dagers fengsel - som i denne saken.


Dersom et selskap går konkurs, pga. lovbrudd av daglig leder, kan også styret holdes erstatningsansvarlig jf. aksjeloven § 17-1. Dersom daglig leder blir straffet iht. plan- og byggningsloven § 32-9 jf. § 32-8, har selskapet brutt en lov, og som igjen kan utløse et erstatningsansvar iht. aksjeloven § 17-1.


Siden det er aksjonærene som påføres tap ved at en virksomhet evt. går konkurs, er det viktig at aksjonærene følger opp styret i entreprenørvirksomheter mht. deres kontroll av daglig leder.


Daglig leder i entreprenørvirksomheter anbefales å innføre kontroll mht. de ansattes opplysninger, og for sikkerhets skyld be hovedentreprenør bekrefte og dokumentere at alle nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven er gitt for tiltaket som underentreprenøren skal utføre. Kostnadene vil være liten i forhold til nytteverdien!

Vi bistår gjerne med innføring av internkontrollrutiner i entreprenørvirksomheter som påtar seg underentreprenør oppdrag.


Copyright © Investigation Group ldt 2021. All Rights Reserved

  • Logo Norsk Sertifisering
  • økokrim
  • YouTube
  • Linkedin oss