Høyesterett gir mindretallsaksjonærer bedre beskyttelse mot "tapping" fra hovedaksjonær.

Ny Høyesterettsdom fra 13.oktober 2020 utvider ansvarsgrunnlaget etter aksjeloven § 17-1 til også å omfatte aksjonærer i morselskapet dersom de har påført aksjonærer i datterselskapet et økonomisk tap ved at aksjene i datterselskapet reduseres i verdi gjennom "tapping" etc.


Ansvaret for aksjonærer og styre er regulert i aksjeloven § 17-1


1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.

(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

Høyesterett har nå behandlet spørsmålet om et flertallsaksjeeier kan bli erstatningsansvarlig overfor en mindretallsaksjeeier iht. aksjeloven § 17-1.

Dersom det er en flertallsaksjonær samt en eller flere mindretalls askjonærer i et aksjeselskap, har man med et selskapsrettslig konsern å gjøre. Flertallsaksjonær vil da være et morselskap etter askjeloven. Høyesterett har nå utvidet ansvarsgrunnlaget for morselskapet som hovedaksjonær etter aksjeloven § 17-1, og medfører at ansvaret er bedre harmonisert med styreansvaret.


Nærmere om konsern

Et konsern er en gruppe av selskaper som inngår i en eierstruktur som dekkes av definisjonen i aksjeloven § 1-3. Av bestemmelsen fremgår at et aksjeselskap er et morselskap dersom det på grunn av avtale eller som eier av aksjer har bestemmende innflytelse over et annet selskap, dvs. at de eier minst 50,1% av aksjene i datterselskapet. Øvrige aksjer i datterselskapet kan da være fordelt på en eller flere andre aksjonærer, dvs. mindretallsaksjonærer.


Høyesteretts avgjørelse får stor betydning for mindretallsaksjonærene i alle norske konsern gjennom å gi dem økt rettsvern mot illojal opptreden og maktmisbruk fra hovedaksjonær, og er en viktig prinsippavgjørelse for både styreansvaret og aksjonæransvaret.


Aksjeloven gir ikke mindretallsaksjonærer rettsvern mot morselskap


Siden nåværende aksjelov ble vedtatt i 1997, har ingen aksjonær i morselskapet i et konsern blitt holdt erstatningsansvarlig overfor andre aksjonærer i datterselskapet med hjemmel i aksjeloven § 17-1, og har naturligvis sammenheng med at det er generalforsamlingen i datterselskapet som er ansvarlig for beslutninger iht. aksjeloven, mens det er styret i datterselskapet som har ansvar for forvaltning og tilsyn i datterselskapet.


Det har derfor ikke vært noen kjente erstatningssaker i Norge hvor aksjonærer med over 50,1% eierandel i et datterselskap har blitt holdt erstatningsanvsarlig overfor øvrige aksjonærer i datterselskapet, samtidig som styret i datterselskapet er blitt erstatningsansvarlig for selskapets disposisjoner.


Rettsbildet endret seg imidlertid den 13.oktober 2020 i HR-2020-1947 hvor nettopp denne problemstillingen ble grundig drøftet og avgjort av Høyesterett. Nå kan hovedaksjonær bli erstatningsansvarlig, uten at styret nødvendigvis har opptrådt i strid med styreansvaret, og uten at det er tatt noen beslutning av generalforsamlingen.Dette er en vesentlig kodifisering av ulovfestet erstatningsansvar for hovedaksjonær i et konsern, og vil få stor betydning for tusenvis av aksjeselskaper i Norge.

Styret et har lovfestet forvaltningsansvar og tilsynsansvar

Styrets ansvar er som kjent nærmere regulert i aksjeloven, og omfatter både et forvaltningsansvar og tilsynsansvar.


Styrets forvaltningsansvar fremgår av aksjeloven § 6-12,hvor det fremgår at:

(1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.


Styrets tilsynsansvar fremgår av aksjeloven § 6-13, hvor det fremgår at:

(1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.


Selv om verken styret i datterselskapet eller morselskapet har brutt sitt forvaltningsansvar eller tilsynsansvar, samtidig som mindretallsaksjonærer er blitt påført et økonomisk tap som følge av sin investering i aksjer i datterselskapet, har Høyesterett nå fastslått at tapet for utenforstående aksjonærer kan kreves erstattet av morselskapet.


Styret i aksjeselskaper har frem til dommen i praksis kunne unndratt seg et erstatningsansvar ved å "løfte opp" beslutninger på generalforsamlingsnivå i datterselskapet, evt. i morselskapet som gjennom generalforsamlingen nærmest kan instruere styret i datterselskapet.


Høyesterett har fastslått at man ikke lenger kan omgå styrets forvaltnings- og tilsynsansvar ved å "løfte opp" beslutninger på generalforsamlings nivå, evt. styrenivå i morselskapet.


Styrets forvaltningsansvar og tilsynsansvar kan etter dommen ikke lenger "omgås" ved at man i stedet for å behandle kontroversielle saker i datterselskapets styre, i stedet overlater til morselskapet og dets styre og/eller gjennom innflytelse som generalforsamlig å ta formelle beslutninger slik at disse ikke kan rammes av styrets forvaltningsansvar og tilsynsansvar, og derved unndras erstatningsanvar etter aksjeloven § 17-1.


Viktigere er imidlertid etter mitt syn at Høyesterett med dommen også utvider lojalitetsplikten til generalforsamlingen utover aksjelovens bestemmelser.


Styrets generelle lojalitetsplikt overfor aksjonærene


Styrets generelle lojalitetsplikt overfor aksjonærene er knesatt i aksjeloven § 6-28, hvor det heter at:

Styret og andre som etter §§ 6-30 til 6-32 representerer selskapet, må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning


Dersom styret i et morselskap eller datterselskap foretar disposisjoner som medfører et økonomisk tap for mindretallsaksjonærene i datterselskapet, kan dette følgelig rammes av aksjeloven § 6-28 som skal gi vern for mindretallsaksjonærene mot maktmisbruk fra styret.


En hovedaksjonær er ikke omfattet av ovennevnte bestemmelse, og kan i praksis derfor omgå å komme i ansvar ved å "instruere" styret i datterselskapet som hovedaksjonær.


Aksjeloven har imidlertid også en lovbestemt generell lojalitetsplitkt for aksjonærene.


Generalforsamlingens generelle lojalitetsplikt


Hovedaksjonæren kan i generalforsamling til datterselskapet misbruke sin makt på de øvrige aksjonærenes bekostning ved eksempelvis å stemme for vedtak som beriker dem selv på mindretallsaksjonærenes bekostning. Generalforsamlingen har imidlertid også en generell lojalitetsplikt overfor andre aksjonærer, og prinsippet er knesatt i aksjeloven § 5-21, hvor det heter at:

Generalforsamlingen kan ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.


Det er krav om at både styre og generalforsamlingen må dokumentere hhv. styre- og generalforsamlingsbeslutninger.


Generalforsamlingen i morselskapet kan imidlertid opptre illojalt mot andre aksjonærer, uten at dette fremgår av noen generalforsamlingsprotokoll. I praksis gjøres dette ved å instruere eksempelvis styret i et datterselskap til å gjennomføre handlinger som beriker dem selv, på øvrige aksjonærenes bekostning. Dersom styret ikke gjør som de blir instruert om, kan generalforsamlingen beslutte å avsette styret jf. aksjeloven § 6-3.

Dersom en hovedaksjonær har opptrådt illojalt overfor mindretallsaksjonærer, men uten formelt selv ha besluttet dette på noen generalforsamling, gir gjeldende aksjelov ikke hjemmel for å holde hovedaksjonær erstatningsansvarlig overfor mindretallsaksjonærene.


Reglene i aksjeloven som verner mindretallsaksjonærer mot myndighetsmisbruk må også suppleres med ulovfestet lojalitetsplikt.

Plikten for aksjonærene må suppleres med ulovfestet lojalitetsplikt


Det er i teorien uttalt at det ulovfestede lojalitetsprinsippet kan sammenfattes slik at kontrahentene har en plikt til å ta rimelig og tilbørlig hensyn til den annen parts interesser. Lojalitetsprinsippet gjelder i de fleste avtalemessige situasjoner, herunder mellom styrets plikt overfor andre og aksjonærene.


Det har imidlertid frem til i dag ikke vært noen avgjørelser hvor aksjonærer har blitt erstatningsansvarlige for brudd på noen lojalitetsplikt overfor andre aksjonærer. I forbindelse med vedtakelse av aksjeloven av 1997 fremgår det av forarbeidene at illojal opptreden fra andre aksjonærer ble drøftet, men har ikke i rettspraksis medført konsekvenser for hovedaksjonærer mv.


Høyesterett har nå endret vesentlig rettstilstanden i Norge for aksjonærer, og utvidet ulovfestet lojalitetsplikt til også å gjelde mellom aksjonærer i et aksjeselskap. Herunder mellom morselskap og datterselskap, og vil øke både styreansvaret og aksjonæransvaret.



Utdrag fra Høyesterettsdommen relatert til aksjonæransvaret:


Aksjeloven bygger på et likhetsprinsipp – alle aksjene gir lik rett i selskapet, jf. aksjeloven § 4-1 første ledd første punktum. Samtidig gjelder det et flertallsprinsipp, jf. § 5-17 første ledd.
Dette prinsippet medfører at aksjemajoriteten kan treffe beslutninger i strid med minoritetens ønske. At ikke alle aksjeeierne må være enige til enhver tid, sikrer at selskapet ikke lammes. Flertallsregelen gir derfor handlekraft til å styre selskapet. Men for å hindre at flertallet misbruker denne makten, har aksjeloven regler som blant annet setter grenser for hva aksjemajoriteten kan beslutte. Disse grensene omtales gjerne som minoritetsvernet.
Minoritetsvernet består av en rekke forskjellige typer regler.
Sentralt i vår sak er de materielle skrankene som er nedfelt i aksjeloven §§ 5-21 og 6-28, som omtales som generalklausulene.
Paragraf 5-21 fastslår at generalforsamlingen ikke kan «treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.»
Fordi en dominerende eier, som nevnt, kan styre selskapet uten at dette skjer gjennom beslutninger på generalforsamlingen, må bestemmelsen suppleres med ulovfestede prinsipper om maktmisbruk, se for eksempel forarbeidene til den tidligere bestemmelsen som er videreført i § 5-21, NUT 1970:1 Innstilling til lov om aksjeselskaper, side 137:
"Bestemmelser av denne type kan imidlertid vanskelig gjøres uttømmende, men må suppleres med mer alminnelige synspunkter om maktmisbruk…»

Minoritetsvern vs. minoritetsaksjonær


Høyesterett drøfter her grensene for hva aksjemajoriteten kan beslutte, uten å misbruke sin makt overfor mindretallsaksjonærene, som "minoritetsvernet."


Mange som leser dommen vil muligens assosiere "minoritetsvernet" med "minoritetsaksjonær", noe som vil kunne medføre en uriktig tolkning. Begrepet minoritetsaksjonær benyttes gjerne synonymt med aksjonærer som kan tvangsutløses i medhold av aksjeloven § 4-26, dvs. at morselskapet alene eller gjennom datterselskap eier mer enn 90% av aksjene i et annet aksjeselskap.


Aksjonærene som representerer en minoritet på inntil 9,9% av aksjene omtales i juridisk teori som minoritetsaksjonærer, og må ikke forveksles med aksjonærer som eier inntil 49,9% av aksjene i et aksjeselskap.


Av skattelovens regler om konsernbidrag, viser også til vilkårene i aksjeloven § 4-26, hvor det forutsettes at morselskapet eier over 90% av aksjene i datterselskapet.


Høyesterettsdommen gir utvidet beskyttelse av alle mindretallsaksjonærer i ethvert aksjeselskap, ikke bare for såkalte skattemessige konsern. Det er derfor uheldig om leser assosierer minoritetsvern med minoritetsaksjonær.


Frem til i dag har det ikke foreligget noe ansvarsgrunnlag for erstatning i aksjeloven når aksjonærer opptrer illojalt mot mindretallsaksjonærer. Om problemstillingen uttaler Høyesterett nå at:


På bakgrunn av lovforarbeidene er det etter min mening klart at loven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt. Også i juridisk litteratur er det støtte for at det gjelder en lojalitetsplikt som rekker videre enn aksjelovens bestemmelser.

Høyesterett konkluderer med at

....jeg under enhver omstendighet mener at Skoledrifts (dvs. morselskapets) handlinger, når de ses i lys av de samlede disposisjonene i Akademiet-konsernet, medfører at Skoledrift opptrådte i strid med de ulovfestede lojalitetsforpliktelser selskapet hadde som hovedeier i Respa (dvs. datterselskapet)

Videre fant Høyesterett presumsjon for at brudd på minoritetsvernet innebærer en uaktsom krenkelse:

Ettersom Skoledrift har krenket minoritetsvernet, er det en presumsjon for at krenkelsen er uaktsom, jf. HR-2016-1440-A avsnitt 41. Jeg kan ikke se at det er omstendigheter som tilsier at det ikke foreligger tilstrekkelig skyld, og konklusjonen er derfor at det er ansvarsgrunnlag etter aksjeloven § 17-1 første ledd for kravet fra Satoe mot Skoledrift.

Skyldkravet etter aksjeloven § 17-1 er uaktsomhet, og pliktbrudd av aksjonærer i forhold til ulovfestet lojalitetsplikt innebærer følgelig at hovedaksjonærer nå kan holdes erstatningsansvarlig dersom de opptrer illojalt mot mindretallsaksjonærene. Det er nytt, og vil medføre økt fokus på styrene i alle aksjeselskaper hvor man har en hovedaksjonær.


Eksempel på utvidelse av aksjonærvernet i praksis:

Eksempelvis ønsker en hovedaksjonær, som har 51% eller mer av aksjene i datterselskapet, å selge dets eiendommer til 30% under takst til andre samarbeidspartnere til hovedaksjonær med begrunnelse å skaffe rask likviditet, eller fordi morselskapet ønsker å inngå en annen avtale med kjøper av eiendommene som de holder skjult.


Et slikt salg til underpris vil da være innenfor kjerneområdet til styreansvaret etter aksjeloven § 17-1, og kan medføre erstatningsansvar for styret men ikke for aksjonærene i selskapet. Morselskapet vil her kunne instruere styret i aksjeselskapet til å gjennomføre et salg som påfører mindretallsaksjonærene 30% tap, uten å kunne holdes erstatningsansvarlig siden det frem til nå ikke har eksistert en ulovfestet lojalitetsplikt for aksjonærer tilsvarende som for styremedlemmer etc.


Frem til Høyesterettsavgjørelsen 13.oktober 2020 ville et slikt salg kunne gjennomføres uten risiko for erstatningsansvar for aksjonærene som på sin side hadde instruert styret om å selge. Men ikke etter denne dato.


Oppsummering


Høyesterett har nå fastslått at det finnes lojalitetsforpliktelser mellom aksjeeiere - som går lenger enn aksjelovens bestemmelser.


Etter høyesterettsdommen risikerer nå hovedaksjonær å bli erstatningsansvarlig dersom man ut i fra en helhetsvurdering finner at det er skjedd maktmisbruk i form av illojale disposisjoner som har rammet mindretallsaksjonæren. Det er ikke lenger krav om at disposisjonene må materialisere seg formelt i en generalforsamling for å omfattes; også uformelle og udokumenterbare disposisjoner kan nå rammes.


Hovedaksjonær, eller dets styre, kan derfor ikke lenger omgå erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 ved å organisere beslutninger som påføre mindretallsaksjonærer tap som generalforsamling i datterselskapet, eller gjennom vedtak av styret i morselskapet.


Av domspremissene til Høyesterett fremgår at det må skje en helhetsvurdering av handlingen ref. uttalelsen om at disposisjonen må sees i lys av de samlede disposisjonene i konsernet. Dette innebærer at hovedaksjonær også må dokumentere transaksjoner med utenforstående partner dersom dette kreves av mindretallsaksjonærene.


Ansvaret som morselskapet har overfor utenforstående aksjonærer i et datterselskap kan derfor ikke, som før, avgrenses på en kunstig måte ved å "løfte" disposisjoner og avgjørelser til generalforsamlingen i datterselskapet og derigjennom utenfor det tradisjonelle ansvaret for både styre og daglig leder ith. aksjelovens bestemmelser.


Konklusjon


Mindretallsvernet for aksjonærer i alle aksjeselskaper, herunder aksjeselskaper i konsern, er derved nå blitt mer komplett.

Høyesterettsdommen innebærer en utvidet rettslig interesse for mindretallsaksjonærer til å be om innsyn i øvrige disposisjoner i konsernet for å vurdere om det er skjedd "tapping" eller om hovedaksjonær og det styre har opptrådt illojalt mot mindretallsaksjonærene!


Får dommen betydning for tidligere illojal opptreden?


Det er riktig at dommer ikke gis tilbkevirkende kraft. Men hva med Høyesterettspraksis?


Høyesterettspraksis gis imidlertid også tilbakevirkende kraft. Dommen får derved betydning for utført illojal opptreden fra hovedasjonær i et aksjeselskap selv om det er skjedd tidligere.


Høyesteretts dom 13.oktober 2020 om ansvar for flertallsaksjeeier kan leses her.


Vi oppfordrer alle til å gjennomgå dommen grundig, evt. sammen med regnskapsfører eller revisor.


Webinar

I samarbeid med eksterne foredragsholdere tilbys 2 timers Webinar hvor vi presenterer resultatet av dommen, og analyser av hvilke konsekvenser dette har får alle aksjonærer og styremedlemmer i Norge som er involvert i selskapsrettslige konsern.


Webinaret går på tirsdager kl. 17.00 ut året. Påmelding/reservering kan gjøres her.



Aksjonærer og styremedlemmer ønskes lykke til med å etterleve ny rettspraksis som følger av Høyesterettsdommen, som er en viktig prinsippiell dom. Det må her bemerkes at lagmannsretten var uenig med tingrett mht. gjeldende rett, men Høyesterett tilsidesatte lagmannsrettens syn på gjeldende ansvar for styremedlemmer og mindretallsaksjonærer.

Copyright © 2020 . All Rights Reserved

  • Linkedin Eksterngransking
  • Twitter Social Icon