Høyesterett har straffesaksjonert bruk av stråmenn i styret i selskaper

Oppdatert: mars 7

Høyesterett avsa 26.sept en historisk viktig dom når det gjelder organisert økonomisk kriminalitet, og har straffesanksjonert bruk bruk av stråmenn i styret og daglig ledelse i norske selskaper.


HR dommen gir ny rettstilstand i Norge:


Frem til 26. september 2019 har det vært ikke bare lovlig, men også helt normalt at man i aksjeselskaper benytter seg av "stråmenn", dvs. styremedlemmer eller daglig leder som ikke har noen reelle funksjoner i selskapet.


Fra 26.september 2019 har vi fått en ny, og banebrytende rettsutvikling i Norge. Dommen vil medføre at Norge har fått det strengeste forbudet mot pro-forma styre og ledelse i norske selskaper. Avgjørelsen vil få store konsekvenser for tusenvis av aksjeselskaper i Norge, og mange tusen styrer siden dette nå vil være straffbart.


Dette kan være mange grunner til at det opereres med fiktive styrer og ledelse i aksjeselskaper:

  • De reelle styremedlemmene har konkurskarantene

  • De reelle styremedlemmene bor ikke i Norge, men er utenlandske statsborgere med ukjent adresse

  • De reelle styremedlemmene ønsker ikke å komme i personlig ansvar iht. aksjeloven § 17-1 om Styreansvar

  • Den relle ledelse ønsker ikke å komme i personlig ansvar iht. aksjeloven § 17-1 om ansvar for daglig leder

  • De reelle styremedlemmene tar viktige beslutninger, men får andre pro forma styremedlemmer til å signere under på papirer etc. for seg.

  • Den relle ledelsen forstår at det er høy risiko for konkurs, og setter inn stråmenn i funksjoner som daglig leder og i styret for å unngå å selv komme i ansvar

  • Unngå at det offentlige eller kreditorer ifm. konkurs etc. vil kreve tilbakeføringer av midler til nærstående selskaper iht. aksjeloven § 3-7 som regulerer overføringer til nærstående. Ved å benytte stråmenn ser det derved ikke alltid ut som om det er så tette forbindelser som det i realiteten er mellom giver og mottaker.

  • Den reelle ledelse bor eks. på Solkysten i Spania, samtidig som det drives virksomhet i fra Norge. For å unngå problemer med Skatteetaten og pågående kreditorer, setter man i stedet inn stråmenn som når som helst kan melde fratredelse til Brønnøysundregistrene.

  • Styremedlemmer er kjent med at de hefter privat for gebyrer på inntil kr. 59.980,- ved at årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen eller andre innsendingspliktige dokumenter blir forsinket.

  • Styremedlemmer er kjent med at de privat risikerer inntil NOK 200 millioner kroner i gebyr ved brudd på GDPR

  • Styremedlemmer er kjent med at de har bedrevet økonomisk tapping og utroskap, og ønsker ikke å bli holdt ansvarlig som styremedlemmer iht. aksjeloven

  • Styremedlemmer og daglig leder er kjent med at de har opptrådt uaktsom og påført andre en økonomisk skade eller tap som de selv risikerer å bli holdt økonomisk ansvarlig for etter styreansvaret i aksjeloven § 17-1

  • Styremedlemmer er også aksjonærer, og de er kjent med at det er svært sjelden at aksjonærer vil bli holdt erstatningsansvarlig av andre som er påført et tap iht. aksjeloven 17-1

  • Hovedaksjonærer styrer selskapet i egenskap av å være hovedaksjonær, og benytter stråmenn i styret for å unngå krav om erstatning og omstøtelse når selskapet går konkurs.

  • Hovedaksjonærene vil skylde på styret dersom selskapet går konkurs, eller kommer under straffeforfølgelse.

  • Hovedaksjonærene har tidligere vært involvert i svindel eller konkurser, og blir ikke tatt seriøst av banker, offentlige myndigheter, leverandører etc.

  • Styremedlemmer eller daglig leder har en rettskraftig dom mot seg knyttet til svindel, økonomisk utroskap etc, og setter inn stråmenn for å at ikke dette skal gå ut over kredittverdigheten og tilliten hos banker og offentlige myndigheter.


Kjennetegn på pro-forma styrer eller daglig ledelse kan være:

  • Hyppige endringer i styret, eks. skifte 1-2 ganger pr. år

  • De samme personene følger nærmest en rotasjonsplan mht. å gå inn og ut av ulike styrer innen et konsern

  • Styremedlemmer er relativt kjente personer som gir tillit utad i markedet

  • Styremedlemmer uten spesielle forutsetninger mottar høye styrehonorar

  • Selskapene er organisert som konsern, i konsern, i konsert etc, og hvor de underliggende konsernselskapene i realiteten er styrt av topp-konsernet

  • Selskapene har inngått forvaltningsavtaler med forvaltningsselskaper som i praksis administrerer og styrer virksomheten for det reelle styret og eierne

  • Daglig leder kan ikke ta beslutninger uten at dette er godkjent av hovedaksjonær

  • Styremedlemmer kan ikke ta beslutninger uten at dette er godkjent av hovedaksjonær

  • Styreleder, styremedlem eller daglig leder har meldt FRATRÅDT til Brønnøysundregisrene

  • Revisor har FRATRÅDT

  • Regnskapsfører har FRATRÅDT

  • Selskapet har fravalgt revisor slik at det er lettere å operere med et fiktivt styre

  • Selskapet søker om større offentlige tilskudd, hvor kjente styrenavn kan ha betydning

  • Selskapet går ut til en rekke private investorer med å hente inn penger som skal investeres, og bruker kjente personer som "bjellesauer".

Ovennevnte er eksempler som kan være viktige indikasjoner. Dersom aksjonærer er usikre på om styret eller ledelsen er pro-forma, kan man kreve at eksterne revisorer foretar en gransking.


Høyesterett har besluttet at bruk av stråmenn er staffbart iht. straffeloven § 221

Høyesterett har i dom av 26.september kommet til at bruk av stråmenn til å signere under på offentlige dokumenter, eksempelvis årsregnskap, nå rammes av straffebudet mot falsk forklaring i straffeloven 1902 § 166, alternativet å gi uriktige opplysninger til offentlig myndighet når opplysningen er «bestemt til å avgi bevis».


Ved tolkningen av bestemmelsen uttalte Høyesterett at det er tilstrekkelig for å rammes av § 166 at opplysningene er ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget for den offentlige myndighetens utøvelse av sine oppgaver. 


Ved straffutmålingen for dette forholdet viste Høyesterett til at det er av stor betydning for næringslivet og det offentlige at Foretaksregisteret og andre Brønnøysundregistre, gir korrekte opplysninger.


Høyesterett har også uttalt at brudd på ovennevnte i fremtiden skal reageres med en kort ubetinget straff selv om det bare gjelder en enkelt registermelding


Høyesterettsdommen vil for fremtiden innebære et veiskille for bruk av stråmenn i selskaper som driver økonomisk bedrageri eller kriminalitet, hvor dette nå vil bli straffesanksjonert.


Risikovurdering og dokumentasjon av at styrene er relle og ikke pro-forma bør gjennomføres årlig


I løpet av 2019 bør nå alle aksjeselskaper og revisorer som en del av årsavslutningen gjennomføre en vurdering av om det i konsernet eller enkeltstående selskaper opereres med pro-forma styre eller daglig ledelse. Gjennomgangen bør også vurderes.


Konsekvensen ved ikke å foreta en risikovurdering og dokumentasjon kan bety at styremedlemmer og daglig ledelse risikrer fengselsstraff ifm. innsendelse av årsregnskap etc. til Brønnøysundregistrene. Dette er også forhold som først oppdages senere ifm. konkurs, og vil da kunne medføre at bostyrer anmelder styremedlemmer for brudd på straffeloven § 221.




Copyright © 2017 Roy Nordli. All Rights Reserved

  • Linkedin Eksterngransking
  • Twitter Social Icon