Ny revisorlov medfører økt styreansvar, merarbeid og økte revisjonskostnader!

Ny revisorlov som gjelder fra 1.januar 2021 vil få betydelige konsekvenser for styret i revisorpliktige selskaper.


Europaparlamentet og Rådet har vedtatt forordning (nr. 537/2014) om krav til revisjonen av foretak av allmenn interesse samt revisorer og revisjonsselskaper for slike foretak. Forordningen er fra og med1.januar 2021 implementert som ny lov i Norge, og har i tilfelle motstrid forrang med norsk lovgivning jf. EØS- loven § 2.


I Norge gjelder revisorloven fra 1.januar 2021, som supplement til revisorforordningen, men hvor revisorforordningen ved motstrid har forrang. Her gjennomgås noen viktige konsekvenser for revisjonspliktige selskaper som følge av ny revisorlov, herunder hvilke endringer revisorloven medfører for revisjonsselskapene.


Styreansvaret er nærmere regulert i aksjeloven § 17.1:

1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.


(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

Dersom styret i et aksjeselskap forsettelig eller utaktsomt bryter norsk lov, herunder bryter Revisorloven, vil det kunne medføre et styreansvar.


Det er tilstrekkelig for "skyld" at man har opptrådt simpelt uaktsom eller grovt uaktsomt. Eksempel på simpel uaktsomt kan være at styret ikke har sørget for at det gjennomføres risikovurderinger iht. revisorloven.


Nærmere om styrets forvaltningsansvar og tilsynsansvar

Styrets ansvar er nærmere regulert i aksjeloven, og omfatter både et forvaltningsansvar og tilsynsansvar.

Forvaltningsansvaret i aksjeloven vs. revisorloven

Styrets forvaltningsansvar fremgår av aksjeloven § 6-12,hvor det fremgår at:

(1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Av artikkel 1i Revisorforordningen fremgår at:


Denne forordning fastsetter krav til utførelse av lovpliktig revisjon av årsregnskaper og konsoliderende regnskaper for virksomheter av interesse for offentligheten, regler for disse virksomheters organisasjon...............samt tilsyn med revisorers og revisjonsfirmaers oppfyllelse av disse krav.


Man kan derfor fastslå at styret er ansvarlig for at revisjonsvirksomheten er lovlig organisert, og at alle krav iht. Revisor-forordningen ivaretas.


Styrets tilsynsansvar i aksjeloven vs. revisorloven

Styrets tilsynsansvar fremgår av aksjeloven § 6-13, hvor det fremgår at:

(1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.


Tilsynsansvaret omfatter bl.a. å sikre at revisjonsselskapets ledelse ikke bryter norsk lov, herunder revisor-forordningen.


Styret har derfor det øverste ansvaret for å sette seg inn i alle plikter som gjelder for revisjonsselskaper, hvilken type rådgivning som gjennomføres, hvordan personopplysninger sikres og risikovurderes, og at rutiner er dokumentert og følges. Ved evt. brudd på revisor-forordningn har styret det øverste ansvaret.


Dersom det kan sannsynliggjøres at styret har sviktet uaktsomt, kan de følgelig bli hold erstatningsansvarlig for svikt i sitt tilsynsansvar.

Dersom styret i et aksjeselskap har opptrådt uaktsomt ifm. mistanke om brudd på revisor-forordningen, vil en eventuell gransking tillegge styret, og er også lovfestet i aksjeloven § 6-12 (4), hvor det heter at:


Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere styremedlemmer.

Ved mistanke om brudd på revisorloven, er det styret som har det overordnede ansvaret jf. aksjeloven § 6-13. Denne bestemmelsen må igjen sees i sammenheng med styreansvaret etter aksjeloven § 17-1.


Styremedlemmer kan holdes personlig erstatningsansvarlig dersom de har opptrådt uaktsomt i forbindelse med mistanke om brudd på revisorloven, og unnlatt å iverksette tiltak etter aksjeloven § 6-12 (4).

Eventuelle brudd på revisorloven, evt. manglende kontroll med etterlevelse av loven og revisor-forordningen, er en risiko som styret bør "ta inn over seg", og iverksette tiltak mot. Dersom styret ikke har "tatt det inn over seg" kan det ifølge rettspraksis medføre økt erstatningsansvar.

Overtredelsesgebyr på inntil kr 10 millioner for styret ved brudd på revisorforordningen


Finanstilsynet er gitt myndighet til å sanksjonere brudd på ny revisorlov med overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og forbud mot å avgi revisjonsberetninger i en periode.


Finanstilsynet kan ilegge et revisjonsselskap overtredelsesgebyr på inntil ti millioner kroner, eller opptil to prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap jf. revisorloven § 14-5 3.ledd.

Dersom revisjonsselskapet ilegges overtredelsesgebyr på 10 millioner kroner, innebærer det at styret ikke har oppfylt sitt forvaltningsansvar, og risikerer følgelig ertatningsansvar for direkte og indirekte tap overfor 3.mann. I tillegg plikter selvsagt styret å betale overtredelsesgebyret, evt. risikere at revisjonsselskapet går konkurs.


Adgang til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes først etter 5 år etter at overtredelsen har opphørt jf. revisorloven § 14-7.



Økt konkurranse fra revisjonsselskaper i EU


Godkjenning som statsautorisert revisor gis til person med revisorgodkjenning fra et EØS-land eller Sveits i samsvar med direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU, yrkeskvalifikasjonsloven § 8 og forskrifter gitt i medhold av loven. Innebærer økt konkurranse, men også risiko ved at ledelsen ansetter revisorer fra eks. Polen, som igjen medfører økt risiko for styret mht. oppfølging.


Revisjonsfirma kan organiseres som Samvirkeforetak


Etter gjeldende revisorlov kan ikke et Samvirkeforetak godkjennes som revisjonsselskap selv om Samvirkeforetak loven ble vedtatt i 2008. Organisering som Samvirkeforetak er nå tillatt jf. revisorloven § 4-1.


Krav til kvalitetsstyringssystem for revisjonsselskap


Revisjonsselskap skal ha forsvarlige rutiner for administrasjon, regnskap og informasjonssikring, samt kvalitetsstyring som sikrer at retningslinjer, rutiner og beslutninger blir fulgt i hele organisasjonen jf. revisorloven § 7-1.


Kvalitetsstyringen skal ifølge § 7-1 3.ledd omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at:


a) aksjeeierne eller deltakerne i et revisjonsselskap, samt medlemmer av styret i selskapet eller i et selskap som er knyttet til revisjonsselskapet gjennom felles eierskap, kontroll eller ledelse, ikke griper inn i utførelsen av en lovfestet revisjon på en måte som kan skape tvil om uavhengigheten og objektiviteten til den oppdragsansvarlige revisoren


b) medarbeidere og andre som deltar i lovfestet revisjon eller oppdrag om revisorbekreftelser har nødvendig kunnskap og erfaring til å utføre sine oppgaver


c) utkontraktering av funksjoner ikke svekker kvalitetsstyringen eller muligheten til å føre tilsyn med virksomheten


d) forhold som kan true revisors uavhengighet håndteres forsvarlig


e) bruk av systemer og rutiner samt tilgang på ressurser gir kontinuerlig og rettidig utførelse av oppdrag om lovfestet revisjon


f) hendelser som har eller kan få alvorlige konsekvenser for lovfestet revisjon håndteres og dokumenteres.


Styreansvaret etter ny revisorlov er følgelig omfattende, og det er en del av styrets forvaltningsansvar å sørge for at det er på plass et kvalitetsstyringssystem, samt at det gis ressurser til å organisere kravene i revisorloven § 7-1 3.ledd.


Krav til risikovurderinger


Som del av lovpålagt revisjonsinnberetning plikter revisor å fremlegge en vurdering av de viktigste kildene for vesentlig feilinformasjon, herunder vurdere risiko som følge av vesentlig feilinformasjon som følge av svik jf. revisor-forordningen artikkel 10. Dette omfatter svik fra den revidertes ledelse og styre.


Revisor har etter ny revisorlov fått utvidet plikter til å gjennomføre risikovurderinger ifm. utarbeidelse av revisjonsinnberetninger, og svikt kan styret i revisjonsselskapet bli erstatningsansvarlig for.


Risikostyringsforskriften gjøres gjeldende for revisjonsselskaper


Risikostyringsforskriften, som gjelder for de fleste foretakene som Finanstilsynet fører tilsyn med, blir nå også gjort gjeldende for revisjonsforetak og vil medføre betydelig merarbeid for revisjonsselskapene.


Slutt på at revisorer kan delta på kundens julebord


Av revisorloven § 8-3 fremgår at personer eller foretak som nevnt i § 8-2 skal ikke motta gaver eller andre fordeler fra den reviderte som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet.


Deltakelse på firmafester eller julebord vil normalt måtte karakteriseres som "andre fordeler", og vil for fremtiden være brudd på ny revisorlov. Brudd på revisorloven kan evt. styret holdes ansvarlig for.


Økt krav til revisors kommunikasjon med styret i de reviderte selskapene


Av revisorloven § 9-5 fremgår at:


Revisor skal kommunisere skriftlig til styret om alle forhold som er fremkommet ved revisjonen og som styret bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver, herunder vesentlige mangler i foretakets interne kontroll, brudd på bokføringsreglene og andre lovkrav og avdekkede misligheter.


Revisor skal angi hva forholdet gjelder og hvilke konsekvenser det vil ha for revisjonen hvis forholdet ikke følges opp.


Revisor skal se etter at de kommuniserte forholdene er behandlet av styret. Det skal fremgå av den skriftlige kommunikasjonen at den er gitt etter paragrafen her. I foretak som ikke har styre, skal kommunikasjonen skje til annet relevant ledelsesorgan.


Revisor har følgelig ansvar for at styret i det reviderte selskapet gis informasjon om vesentlige forhold til at styret i det reviderte selskapet kan hensynta dette i sitt ansvar ifm. forvaltning av selskaper. Dersom revisor svikter her, risikerer man følgelig at det er styret i revisjonsselskapet som blir holdt ansvarlig for mangelfull kommunikasjon mot styret til den reviderte. Ansvaret omfatter også vesentlig mangler hos den reviderte mht. intern kontroll, brudd på bokføringsreglerne mv.


I gammel revisorlov ble ikke revisor ansvarlig for at deres kunde ikke fulgte bokføringsloven, noe revisor er blitt ansvarlig for etter ny lov.


Dette innebærer en vesentlig utvidelse av styreansvaret i revisjonsselskaper fra 1.januar 2021.


Forbud mot skatterådgivning mv. fører til dramatisk tap av omsetning


Det fremgår av revisorloven § 12-4 at en revisor eller revisjonsselskap ikke kan utføre følgende tjenester til sine kunder jf. forordningen artikkel 5:

  • Utarbeidelse av skattemeldinger

  • Arbeidsgiveravgift

  • Toll

  • Rådgivning knyttet til offentlige tilskudd og skatteplanlegging

  • Bistand i forbindelse med kontroll fra Skatteetaten

  • Beregning av direkte skatt og utsatt skatt

  • Skatterådgivning

  • Regnskapsføring for klienter


Det er bare gjort unntak dersom utførelse av ovennevnte tjenester er marginale i forhold til selskapet.


Ovennevnte innebærer at dersom revisjonsfirmaet påtar seg mindre oppdrag med skatterådgivning, bistår med kontroll overfor Skatteetaten mv, må det for hvert enkelt tilfelle dokumenteres at ikke er i strid med revisor-forordningen artikkel 5.


Brudd på revisorloven og revisor-forordningen kan styret i revisjonsfirmaet holdes økonomisk ansvarlig for, i tillegg til at Finanstilsynet kan ilegge inntil 10 millioner kroner i bot.


I tillegg vil ny revisorlov medføre at revisjonsselskapene, som i dag har 70-80% av skatterådgivningsmarkedet i Norge, mister sine inntekter på dette.


Som følge av tapte inntekter på skatterådgivning mv. vil lønnsomheten reduseres, og derved medføre økte kostnader for kundene!

Registrerte revisorer får tidenes julegave - men med bismak for styret


Alle registrerte revisorer i Norge, som har 3 årig utdannelse, blir fra 1.januar 2021 gis tittelen Statsautorisert Revisor. Det er tidenes julegave, og kan likestilles med at man skulle gitt alle sykepleiere "opprykk" til leger! Noe som neppe vil skje, med mindre det kommer en tilsvarende forordning som revisorforordningen!


Det er imidlertid hyggelig for tusenvis av registrerte revisorer som derved får tidenes julegave; høyere lønn, høyere pensjonsgrunnlag og høyere anseelse.


Det innebærer imidlertid økt ansvar for styret siden registrerte revisorer forventes å gjøre samme jobb som Statsautoriserte revisorer, som har 2 år lengre Universitetsutdannelse enn registrerte revisorer. Det må avsettes mer ressurser til opplæring og kontroll, i tillegg til at risikoen for brudd revisorloven øker når dette er en EU-lov som revisorene i Norge ikke har hatt noen innflytelse ved utarbeidelsen av.


Kravet til at revisorer skal tegne skadeforsikring forsvinner


Det i alle tider vært et krav til revisorer for få bevilling måtte stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar som revisor forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sitt oppdrag.


Norske forsikringsselskap har frem til ny revisorlov tatt det økonomiske ansvaret ved at revisorer har opptrådt erstatningsbetinget uaktsomt. Det utbetales årlig flere hundre milloner kroner fra forsikringsselskapene ifm. krav om erstatning.


I den såkalte "Gartnerhall saken" som gjaldt spørsmål om revisor KPMG var erstatningsansvarlig overfor Gartnerhallen SA for tap som følge av den tidligere regnskapssjefen underslå ca 50 millioner kroner fra foretaket over en 10 års periode.

Av dommen fremgår at det økonomiske tapet for Gartnerhallen var på 35 millioner kroner, og er følgelig det krav som Oslo tingrett behandlet.


For tingretten ble Gartnerhallen idømt sakskostnader på kr. 4.300.000,- for behandling i ringretten.


Saken er anket til lagmannsretten, og sakskostnadene alene vil trolig passere 10 millioner kroner for hver av partene for lagmannsretten. I tillegg kommer evt. Høyesterett.


KPMG sine revisorer har selvsagt lovpålagt ansvarsforsikring etter gammel revisorlov. Etter ny lov er ikke lenger slik forsikring lovpålagt, og innebærer en betydelig risiko for revisjonsbransjen for flere hundre millioner kroner årlig.


Ovennevnte innebærer at styreansvaret i revisjonsselskaper rakst kan bli uhåndterlig dersom de har sviktet i sitt tilsynsanvar ved at revisorene ikke har fulgt revisorloven, og derved risikerer personlig ansvar.


I tillegk til erstatningsansvaret kommer ansvaret for revisjonsselskapet på 10 millioner kroner ved brudd på revisorloven.


Situasjonen for styret i revisjonsselskaper er derved blitt dramatisk endret fra og med 1.januar 20201, og vi er ikke kjent med at noen forsikringsselskap tilbyr forsikring som både dekker gebyrene på inntil 10 millioner kroner som kan utstedes av Finanstilsynet, i tillegg til erstatningsansvaret for styret iht. aksjeloven § 17-1.

Situasjonen blir også dramatisk for alle revisjonspliktige kunder, som Gartnerhallen, dersom de saksøker styret i revisjonsfirmaet for brudd på revisorloven mv. og disse ikke lenger har forsikringsdekning som dekker både gebyrer fra Finanstilsynet og erstatningskrav utmålt av tingretten.

Der hvor intet er har selv keiseren tapt sin rett!

Situasjonen kan bli at høye gebyrer og erstatningskrav medfører konkurs hos revisjonsselskapet, og innebærer trolig at den avskalling av små revisjonsselskaper man har sett siste 10 årene nå vil kuliminere med at alle mindre revisjonsselskaper vil bli avviklet da det ikke vil være styreledere som vil påta seg det personlige ansvaret i slike selskaper som ikke lenger trenger tegne forsikring for ansatte revisorer.


Revisjonsselskapet blir solidarisk ansvarlig med revisor 5 år tilbake i tid


Saken blir ikke bedre ved at gebyrer fra Finanstilsynet kan gis 5 år etter at en ansatt revisor har sluttet, og hvor nå revisjonsselskapet er økonomisk ansvarlig.


Fra revisorloven § 11-1 Erstatningsansvar hitsettes:


En oppdragsansvarlig revisor plikter å erstatte skade som denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sitt oppdrag. Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig med en oppdragsansvarlig revisor som har utført oppdraget på dets vegne.


Oppsummering


Nye regler for revisjonsselskap og revisorer vil påføre revisjonsselskapene betydelige merkostander, samtidig som inntektsgrunnlaget reduseres.

Revisjonsselskapenes kostnader som følge av krav til økt kontroll, reduserte forsikringskrav, solidaransvar for erstatningskrav, økte gebyrer til Finanstilsynet, opplæring av registrerte revisorer, økte krav kurs mv. vil trolig bety slutten for mange små og mellomstore revisjonsselskaper i Norge. Utenlandske revisjonsselskap, som BDO, vil trolig ta større markedsandeler. Utgiftene for revisjonsselskapene vil trolig øke med mellom 20-40% i løpet av 2021, inntektene vil bli tilsvarende redusert. Styret må vurdere hvilke tiltak som må iversettes som følge av ny revisorlov.
Revisjonsselskapene har bare èn som kan betale for økte kostander; du (kunden).
Med redusert inntektsgrunnlag innen skatterådgivning og regnskapsføring i tillegg til økte kostander, blir det uungåelig at mange revisjonspliktige selskaper vil måtte betale betydelig mer for revisjonstjenester i 2021, og vil trolig medføre at mange selskaper i 2021 vil evaluere avtalen med sin revisor ut i fra virksomhetens egne preferanser mht. ønskede tjenester som dagens revisor leverer, risiko og pris!

Vi ønsker alle styrer lykke til med å tilbasse seg ny revisorlov, enten de sitter i styret i revisjonsselskaper eller andre selskaper!

Copyright © 2020 . All Rights Reserved

  • Linkedin Eksterngransking
  • Twitter Social Icon