• Roy Nordli

Nye EU regler om vern av varslere

Direktiv om vern av personer som varsler brudd på EU-lovgivingen (Direvtive EU 2019/1937) trer i kraft i 2021 av alle medlemslandene.

Direktivet ble formelt vedtatt av EUs organer 23. oktober 2019. Ifølge direktivet har medlemslandene i utgangspunktet en frist på to år - til 17. desember 2021 - med å gjennomføre direktivet i nasjonal rett.


Formål


Formålet med direktivet er å bedre håndhevingen av EU-retten og EUs politikk innenfor spesifikke områder ved å fastsette felles minimumsstandarder som sikrer et høyt beskyttelsesnivå for varslere.


Varslingsdirektivet er et minimumsdirektiv, dvs. at medlemsstatene kan ha regler som gir bedre beskyttelse for varslere enn det som følger av direktivet. Videre er det presisert at medlemsstatene kan ha regler om varslervern også på andre områder enn de som er listet opp i direktivet.


Virkeområder og vilkår for vern mot gjengjeldelse


Direktivet fastsetter felles minimumsstandarder for beskyttelse av personer som varsler om brudd på EU-lovgivningen innenfor konkret opplistede områder relatert til en en rekke ulike EU direktiv, blant annet:


- Offentlige innkjøp relatert til:

  • Prosedyreregler for offentlige anbud og tildeling av konsesjoner, tildeling av kontrakter på forsvarss- og sikkerhetsområdet, tildeling av kontrakter innenfor vann- og enertiforsyning, transport samt posttjeneste mv.

- Finansielle tjenester + forebygging av hvitvasking og finansiering av terrorisme relatert til EU-direktiver innen:

  • Regler om regulerings- og tilsynsmessige rammer og beskyttelse af forbrukere og investorer i forbindelse med Unionens finansielle tjenesteytelser og kapitalmarkeder,

  • bank-, kredit-, investerings-, forsikrings- og genforsikringsvirksomhed, erhvervstilknyttede eller personlige pensjonsprodukter, tjenesteydelser i forbindelse med verdipapirer,

  • investeringsfond, betalingstjenester og de aktiviteter, som er opført i bilag I til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2013/36/EU af 26. juni 2013 om adgang til at udøve virksomhed som kreditinstitut og om tilsyn med kreditinstitutter og investeringsselskaber,

Finansielle tjenesteytelser er nærmere definert i vedlegg del II, og omfatter bl.a.:


EU direktiver om finansielle tjenesteytelser og Hvitvaskingsdirektivet


- Produktsikkerhet relatert til EU-direktiver innen:

Sikkerheds- og overholdelseskrav for produkter, der markedsføres i Unionen,

Regler om markedsføring og anvendelse af sensitive og farlige produkter


- Transportsikkerhet relatert til EU-direktiver innen:

  • Sikkerhedskrav i jernbanesektoren

  • Sikkerhetskrav i den sivile luftfartssektor

  • Sikkerhetskrav i veisektoren

  • Sikkerhetskrav i den maritime sektor


- Miljøvern relatert til EU-direktiver innen:

  • Regler om miljø og klima fastsatt i EU direktiver

  • Regler om bærekraftig utvikling og avfallshåndtering

  • Regler om hav-, luft- og støyforurensing

  • Regler om beskyttelse og forvaltning av vand og jord

  • Regler om beskyttelse av natur og biologisk mangfold

  • Reglerm om kjemikalier

  • Regler om økonogiske produkter


- Strålevern og atomsikkerhet relatert til EU-direktiver innen:

  • Regler om strålingsbeskyttelse

- Matsikkerhet og dyrevern

  • Regler om dyresundhet

  • Regler om standard for dyrs beskyttelse og trivsel

- Folkehelse

  • Regler og regelverk knyttet til tapping, testing, oppbevaring og distribusjon av blod og blod komponenter

  • Regler om kvalitet og sikkerhet vedrørende legemidler og medisinsk utstyr

  • Pasientrettigheter i forbindelse med grenseoverskridende sunnhetsytelser

  • Fremstilling, presentasjon og salg av tobakk


- Forbrukervern

  • Forbrukerrettigheter ifm. angivelse av priser på forbruksvarer

  • Avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester

  • Forbrukerkjøp

  • Fjernsalg av finansielle tjenester

  • Urimelig handlespraksis

  • Forbrukerrettigheter

  • Gebyrer ifm. betalingskonto, betalingskort mv


- Personvern.

Direktiv om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred i den elektroniske kommunikasjonssektor

GDPR forordningen, personvernloven


Varsling om brudd på regler om HMS og arbeidstakerrettigheter er ikke omfattet av listen. Ifølge direktivet skal det gjennomføres en evaluering fire år etter vedtakelsen, der det skal vurderes om anvendelsesområdet bør utvides til å også omfatte varsling om brudd på arbeidsmiljø- og arbeidsrettsregler.


Personer som omfattes av direktivet:


Direktivet omfatter en vid personkrets som varsler i en arbeidsrelatert sammenheng (artikkel 4).

Foruten arbeidstakere i privat og offentlig sektor, omfattes selvstendig næringsdrivende, personer som er i en ansettelsesprosess, og tidligere ansatte.


Videre omfattes aksjonærer, frivillige, praktikanter og enhver person som arbeider under tilsyn og ledelse av kontraktører, leverandører og underleverandører på vedkommende arbeidsplass.


Også formidlere og tredjeparter som har en forbindelse til varsleren (f.eks. kollegaer, familiemedlemmer mv.), kan, der det er relevant, omfattes av reglene om vern mot gjengjeldelse ved varsling til offentligheten eller media. Det samme gjelder juridiske enheter som varsleren eier eller er forbundet med arbeidsrettslig.


I utgangspunktet kreves det at det først er forsøkt varslet internt, eller eventuelt til offentlige myndigheter, før det kan varsles offentlig til media.


Intern varsling – krav til interne varslingskanaler og rutiner for varsling


Direktivet pålegger medlemsstatene, eventuelt i samarbeid med partene i arbeidslivet (når det er påkrevet i nasjonal rett), å etablere interne varslingskanaler og -rutiner for mottakelse, registrering og oppfølging av interne varsler. Kravet omfatter i utgangspunktet alle private virksomheter med 50 eller flere ansatte, og alle offentlige virksomheter.


Ekstern varsling til offentlige myndigheter - krav til eksterne varslingskanaler og rutiner for varsling


Direktivetinneholder en plikt for medlemsstatene til å etablere eksterne varslingskanaler som varslere kan henvende seg til, og gjennom fastlagte prosedyrer få registrert og saksbehandlet et varsel. Norge har ikke opprettet en slik ekstern varslingskanal.


Vern av varsleren og de som berøres av varslingen


Direktivet stiller krav om at medlemsstatene må forby enhver form for gjengjeldelse overfor den som varsler etter direktivet. Det er tatt inn i direktivteksten en detaljert eksempelliste over forhold som anses som gjengjeldelse.


Videre skal medlemslandene ifølge direktivet bl.a. sikre varslerne lett tilgjengelig informasjon og gratis rådgivning om prosedyrer og rettsmidler vedrørende vern mot gjengjeldelse ved varsling.


Vi bistår virksomheter med opplæring og ekstern rapportering av varsling/whistleblowing.


Ta kontakt!

Copyright © Investigation Group Norway Co 2021. All Rights Reserved

  • Logo Norsk Sertifisering
  • økokrim
  • YouTube
  • Linkedin oss