Sakkyndig vitne benyttes som hovedregel av offentlige instanser

Når det offentlige benytter sakkyndige uttalelser, så er det selvsagt for å påvirke saksutfallet slik at en dommer vil gi medhold på bakgrunn av sakens anførsler og ikke minst bevis.

Mange av oss tenker på at bevis er en gjenstand som klubbe, kniv, foto eller annet "håndfast" bevis. Men i praksis så har man jo ikke bevis, og hva gjør man da?


Svar: Man bruker sakkyndige som vitne i en sak. Det er ingen forbud om å bruke en sakkyndig vitne i en sak, men du må selvsagt påregne å betale dette av egne midler. Dersom en domstol gir deg medhold i ditt krav, kan du selvsagt be om at motparten også betaler disse kostnadene.


Eksempel på saksområdet som ifølge vår gjennomgang ofte benytter seg av sakkyndige vitner er:


  • Tidligere sakkyndig som vitne i sak etter barneloven HR-2017-1611-U

  • Saksbehandling og straffutmåling ved forsettlig drap HR-2008-02041-A

  • Bil kontrollert med laser fartsmåler HR-2000/504 straffesak

  • Dom om omsorgsovertakelse opphevet grunnet mangelfull saksbehandling HR-2017-596-U

  • Oppnevnelse av sakkyndig i en barnevernssak HR-2015-01838-U

  • Omgjøring av mandat for sakkyndig i sak om bevissikring HR--2019-439-A

  • Foreldreansvar etter samlivsbrudd HR-2002/634

  • Overprøving av vedtak av fylkesnemnda for sosiale saker om omsorgsovertakelse HR-2006-02123-A

  • Krav om oppreisningserstatning for ærekrenkede utsagn, jf. skadeserstatningsloven § 3-6 HR-2014-02398-A

  • Domfellelse for sovevoldtekt i militærforlegning HR-2019-1923-A

  • Krav om erstatning frå Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) HR-2008-01795-A

  • Spørsmål om oppnevnelse av medisinsk sakkyndig i sak om erstatning for yrkesskade HR-2015-00394-U


Høyesterett har som annet eksempel i en straffesak frifunnet den siktede pga at det IKKE var ført sakkyndig vitne:

  • Rettens plikt til å sørge for at straffesaker blir fullstendig opplyst hr-2019-1967-A Flertallet i lagmannsretten viste i begrunnelsen for frifinnelsen til at det ikke var ført sakkyndig vitne som kunne ha forklart seg nærmere om blant annet hvilke slutninger som kunne trekkes fra DNA-bevis.

  • Spørsmål om oppheving av dom fordi det ikke var oppnevnt ytterligere en sakkyndig HR-2014-01865-A I saker med kompliserte og omtvistede medisinske årsaksforhold, vil kravene til grundighet og forsvarlighet ofte tilsi at det vil være nødvendig å fravike lovens utgangspunkt om én sakkyndig. Høyesterett konkluderte med at det var nødvendig å oppnevne mer enn én sakkyndig i saken for å få et faktisk avgjørelsesgrunnlag for å avgjøre årsaksspørsmålet.


Ovennevnte saker kan du lese på www .hoiesterett.no


Når staten bringer en straffesak eller sivil sak inn for domstolene, ser man at de ikke alltid stoler på alle dokumentbevisene de har i saken. I tillegg til dokumentbevis og ordinære vitneforkaringer fra saksbehandler, benytter Staten seg av retten til å benytte sakkyndige vitner. Dette gjelder innenfor de fleste rettsområdene.


Det er også blitt mer og mer vanlig i sivile saker, hvor staten ikke er motpart. Eksempel er her Røeggen saken, DNB saken etc. Her er det omfattende bruk av sakkyndige.

Dersom du har en sak som skal prøves for domstolen må også du vurdere oppnevning av sakkyndig vitne som kan uttale seg om din sak.


Rettslig hjemmel er tvisteloven § 24-1:

(1) Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3.

(2) Vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravær etter § 13-4 første ledd. For personer som er bosatt eller oppholder seg i de andre nordiske land gjelder lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt. Om vitneplikten for barn, sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder §§ 24-10 og 24-11.

(3) Om vitnet skal innkalles til å avgi forklaring direkte for den dømmende rett, ved fjernavhør eller ved bevisopptak, bestemmes etter reglene i §§ 21-10 og 21-11.


Etter denne bestemmelsen kan du føre eget vitne i saken. Motparten har selvsagt også anledning til å stille ditt vitne spørsmål.


En part kan også begjære en bestemt person oppnevnt som sakkyndig jf. tvisveloven § 25-1 dersom det er nødvendig for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Det er retten som fastsetter hva den sakkyndige skal utrede, når denne er oppnevnt av retten.


Hva er forskjell på en prosessfullmektig og sakkyndig vitne?

Mange tenker at en prosessfullmektig gjør et sakkyndig vitne overføldig. Man må huske på at prosessfullmektig skal fremlegge en sak og bevis for den dømmende rett. En sakkyndig vitne er et "bevis" og følgelig kan ikke en prosessfullmektig påta seg denne rollen. I så fall må prosessfullmektigen legge fra seg kappen, og forklare seg som vitne iht. tvistelovens regler om vitnebevis.


I saker hvor man behøver faglig støtte, eks. innen økonomi, finans, styreansvar etc., kan det ofte være hensiktsmessig å benytte seg av et privat vitne. I tillegg til å forklare seg som sakkyndig vitne, kan også et sakkyndig vitne benytte seg av alle de hjelpemidler man ønsker ifm. vitneforklaringen, eks. presentasjoner, oversikter, powerpointer etc. I tillegg kan man utarbeide skriftlige rapporter som kan inngå som bevis i en sak.

Man skal imidlertid være oppmerksom på at sakkyndige bør involveres så tidlig som mulig i en fase, slik at det kan utarbeides rapporter etc. som kan benyttes som bevis i saken, i tillegg til å fremlegges som sakkyndige bevis.


Vurderer du sakkyndig vitne i din sak?


Ta i så fall gjerne kontakt med oss, forklar kort hva saken gjelder, så kan vi vurdere om dette er et saksområde vi kan bistå innen med sakkyndige vitner, evt. om vi kan anbefale andre samarbeidspartnere.


Lykke til med din bevisvurdering!

Copyright © 2020 . All Rights Reserved

  • Linkedin Eksterngransking
  • Twitter Social Icon